Sosialistisk krampetrekning

En forkortet utgave av dette innlegget ble trykket i Dagsavisen 29.7.09.  Det er et svar til Anders Hegers kommentar den 25.7. Den kan leses her.

Alle som sa at sosialismen er død, tok feil. Dens forskrudde ideer puster ennå. Hegers raseriutbrudd var en sosialistisk krampetrekning.

Heger viser standpunkter man skulle tro de fleste hadde lagt på hylla november 1989. Standpunktene er ekstremt venstrevridde, substansen er det så som så med. Plassen må derfor fylles med utblåsninger og personangrep isteden. 

 

Forfulgt?

Ikke alle rike kapitalister blir forfulgt av venstresiden. De sosialdemokratiske kapitalistene får statlige investeringer i selskapet sitt. Rikinger som ikke er på venstresiden og som vil snakke om det de tror på, blir angrepet personlig. Rikfolk mener det de mener fordi de er rike og griske og fordi de ikke ønsker å bidra til fellesskapet (som venstresiden til enhver tid tror de har rett til å definere). Hegers kommentar viser at man kan slippe unna med all type retorikk i Norge, bare det er mot de med mye penger.  

Jeg kan være enig i at Stein Erik Hagen ikke alltid formulerer seg like godt. Jeg er også enig i at når man som offentlig person velger å delta i den politiske debatten så skal man forvente reaksjoner. Det er uproblematisk.

Men det er ingen grunn til at den personlige økonomien til en debattant skal blandes inn i diskusjonen. Det er vulgært og spekulativt. Anders Heger gjør det fordi han mener samfunnet består av interessemotsetninger. Det er fordi han er en av de svært få som ennå ikke har skjønt at kapitalisme er det eneste systemet som øker alles velstand og som utjevner forskjeller. Har han ikke skjønt det ennå er det antageligvis for sent.

 

Hagens bidrag

Heger er så sint at han glemmer forskjellen på en promille og en tiendedel (en promille er 0,001, ikke 0,1). Hvor mange kroner Hagen har betalt i skatt, er for Heger irrelevant. Det relevante er hvor stor prosentandel av inntekten/formuen/utbyttet Hagen har måttet betale til staten. Heger vet tydeligvis ikke at formuesskatten skatter penger som allerede er skattet både én og to ganger.

Deretter kritiserer Heger layouten til Rimiforretningene. Som om det er viktig. Jeg lurer på hvordan mennesker i planøkonomiske land hadde reagert når de får høre at i markedsøkonomier har vi butikker på hvert gatehjørne hvor vi kan kjøpe all den maten vi trenger for en billig penge. Jeg tror ikke de ville vært opptatt av butikkens layout. Heger mener at hvis Hagen ikke hadde laget disse forretningene, ville det vært andre butikker der isteden. Ja. Det er riktig. Takket være kapitalisme og markedsøkonomi, systemet Heger hater.

Her er en tankeøvelse: Sett at Cappelen ikke fantes. Ingen Cappelens utvalgte billigbøker med barnslig layout og vassen innbinding. Et annet forlag ville produsert en billigbokserie. Men noen må skape arbeidsplassene. Det er typisk for sosialister å forvente at det alltid er noen andre som gjør det som er nødvendig. Er det en kapitalist man ikke liker – erstatt ham med en annen. Fordi det alltid er noen andre som vil skape verdier, kan vi behandle entreprenørene som de drittsekkene de er. De skaper jo tross alt verdier på vår nåde og motvillige tillatelse.

 

Tankekorset

Tankekorset er at Heger ikke makter å identifisere den virkelige eliten i Norge. Vokterne, de som våker over verdiskapningen. Som er mest opptatt av å opprettholde status quo. Som alltid setter kollektivet foran individet. De som skriver i statsstøttede og meningsbærende aviser. Anders Heger tilhører eliten. Det er nettopp derfor han kan tillate seg slike usaklige og dårlig funderte utblåsninger.

Han beskytter tross alt bare sine interesser.